Liten kuling

Unnskyld. Unnskyld at jeg skriver.
Og for at jeg skriver på norsk.
Og for at jeg enda finnes.
Angsten sitter i halsen.
Tårene presser.
Svingningene er absolutte.
Men det som har skjedd i det siste, er det vi på norsk kaller stemmer.
Jeg har stemmer og tanker som ikke er mine egne, spesielt på kveld. I går skulle jeg diskutere med meg selv om jeg skulle skrive eller ikke i kladdeboken min. Og så kom en tredjepart inn. Det var stemmen til en medpasient. Hun var ikke her, hun sov mange rom lenger ned i avdelingen.
Jeg klarer ikke tenke meg. Jeg orker ikke mer.
Jeg er sliten.
Unnskyld.
Hvorfor????????
Jeg vil bare slippe.
I morgen er det møte om overflytting til annen avdeling, noe jeg må fordi jeg har det helt forferdelig her. Men jeg vil samtidig ingenting. Alt kjennes så slitsomt og umulig. Hvordan få tillit til noen igjen - nå? Etter beltelegginger, overkjøringer, trakkaseringer, angst, angst og atter angst.
Hvorfor blir stemmene tydeligere? Hvorfor... kan jeg ikke bare sove... om natten... og være trygg nok til å ligge i en seng?

En Annan

Hei
Disse stemmene, er det forskjellige stemmer, eller er det de samme hver gang? Hva sier stemmene? Skjer det kun når det er kveld?

Det er ikke helt usannsynelig der det er spiseforstyrrelsen som er grunnen til disse stemmene. Har du snakket med legen om dette?

Jeg spør også hvis du syns det er vanskelig å sove i en seng? Er det noe som er skjedd för som er knyttet til sengen? Det kan for så hvidt vaere enda en grunn til stemmene hvis du har mye angst.

Og du, du må ikke/ trenger ikke si "unnskyld" fordi du skriver. Jeg syns det er greit dersom du føler dette gir dig noe. Du må ikke si "unnskyld" fordi du eksisterer!

Ha det!
En Annen

__________________

Liten kuling

1. Det er forskjellige stemmer.
2. Jeg har også borderline og depresjoner og svingninger.. pluss anoreksia nervosa... Jeg vet ikke hva som fører til det ene eller andre alltid.
3. Jeg synes det er vanskelig å sove i sengen fordi jeg er redd for at jeg ble utsatt for et overgrep her for cirka to måneder siden. Etter det, har jeg ligget på gulvet. jeg er tryggere på gulvet, det har jeg vært i mange år. Nå er det vanskelig å skille mellom drømmer og virkelighet. De andre overgrepene her, som beltebruk, har gjort meg så redd at jeg kan ha drømt dette andre. Men kroppen min reagerte også... (se tråd i ekspertforumet om fysiske/seksuelle overgrep).
4. Jeg sier unnskyld fordi jeg kjenner meg feil.
Jeg vil være riktig eller ikke være i det hele tatt.

Takk for at du tok deg tid.

Liten kuling