Liten kuling

Kjære ekspert(er).
Jeg vet ikke hva dette er. Jeg vet ikke om det er å være manisk (hypomanisk) men det er i alle fall å svinge. En form for svingning og flukt og et forsøk på å være verdensmester - alle disse tre tingene på en gang. Jeg er langt nede og høyt oppe til tider. Det midt i mellom er borte. Da preges jeg kun av kaoset mitt, og havner nede. Eller oppe. Nå har jeg, for en times tid siden, sendt epost for å ta nettstudier for å bli kostholdsveileder. Jeg trenger å bli ett eller annet så jeg kan hjelpe noen. Alt jeg egentlig drev med, har blitt uviktig sammen med at jeg mistet min verdi. Som anorektiker, vil jeg kanskje kunne forstå noen som trenger hjelp på en annen måte enn de uten denne upåmeldte erfaringen. Jeg meldte meg aldri på kurset anoreksi. Det kom av seg selv. Jeg er sliten, nærmer meg litt liten igjen. 15,5 er dagens bmi. Det er jo mye høyere enn den en gang var, men den er nedadgående. Jeg er sliten, liten innvendig. Stor utenpå, på ett vis, kjenner meg så utsvevende. Jeg har ikke overskudd til utdanning eller til å skrive alle artiklene jeg skriver. jeg gjør det likevel. Jeg får drag av energi og jeg dras mot å skulle gjøre noe for noen hele tiden. Bety noe. Og nå, altså et studium. Et studium på medisinskfaglig skole. Jeg har planer om å dø om noen få dager eller uker, likevel gjør jeg disse tingene fordi at mens jeg lever må jeg være nyttig for noen. Og er jeg ikke nyttig, er jeg enda mer feil. Og om jeg betaler for utdanningen og dør, vil jeg kanskje kunne tilføre noen de pengene på godt vis. Jeg løper i hodet. Jeg skulle sovet, jeg vet det, men kroppen er urolig og hodet jogger i sirkel og jeg sitter midt i mellom meg selv og alt rundt meg og føler et lys av genierklæring. Jeg er ikke som andre. Jeg kan gjøre alt på en gang. De andre må sove. Jeg klarer meg med mine to timer eller slikt. De andre må spise masse. Jeg klarer meg på lite. De andre bruker tid på å skrive et brev. Jeg kan skrive tjue sider på halvtimen. Hva skjer - egentlig? Ikke det at det er så nøye, så lenge dette kan bli bra for noen. Men jeg spør likevel. Av en slags nysgjerrighet. Hva er dette? Hva er jeg? Jeg kjenner meg ustabil, søker stabilitet, men jeg flyr og styrter likevel. Som om jeg var en flyger som elsket å hoppe men hatet fallskjermer. Håper dere forstår norsk skriftspråk. Spør om dere lurer på noe. Tjueni. Det er august i morgen også visst. Snart september. I september har jeg to bilder på utstillinger. Jeg er visst fotograf også.