Announcement

Collapse

Information om forumet

Här finner du information om hur forumet fungerar, hur man gör inlägg, startar upp sin blogg mm.
See more
See less

Yes! Jeg overvant angsten

Collapse
X
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Yes! Jeg overvant angsten

    Jeg opplever ofte å ha så mye angst for å møte på mennesker at jeg ikke klarer å gå på butikken. Dette resulterer ofte i at det ikke blir den planlagte middagen som tenkt når samboeren min kommer hjem fra jobb. Det føles som et nederlag hver gang og jeg bebreider meg selv for min udugelighet. Vi har løst det med at jeg lager doble porsjoner av middag og fryser ned middagsrester, men dette hjelper ikke meg med min angst.
    MEN: Jeg har oppdaget at jo tidligere jeg går på butikken, jo mindre er angsten. Da får jeg ikke mange timer på å gruble og grue meg. I dag luftet jeg hunden min og deretter gikk jeg på butikken. Jeg fikk det til og når jeg står midt i situasjonen går det stort sett bra.
    Vel, måtte bare skryte litt av meg selv!

  • #2
    Hvis man er redd for noe, så er løsningen at man skal gjøre det allikevel. Det er eneste måten. Etter hvert så avtar angsten mer og mer, for så å bli borte. Man må utfordre seg selv, være modig.

    Comment


    • #3
      Originally posted by Alexx9 View Post
      Hvis man er redd for noe, så er løsningen at man skal gjøre det allikevel. Det er eneste måten. Etter hvert så avtar angsten mer og mer, for så å bli borte. Man må utfordre seg selv, være modig.
      Dét har du helt rett i. Når jeg startet i jobben min, som innebærer å møte mange fremmede mennesker jeg skal bli kjent med, var det vanskelig i begynnelsen, men nå går det som en lek Jeg har blitt flink med smalltalking. Det gjør meg heller ingenting å snakke i høytidelige situasjoner, f.eks. taler i konfirmasjon, bryllup osv., for det har blitt en del av hverdagen i jobben. Før jobben hadde både smalltalk og taler/foredrag nesten vært umulig.
      Men jeg tror det gjelder å ikke gape for høyt, for da r fallhøyden stor og man kan lettere oppleve å mislykkes. Det kan i sin tur gjøre angsten verre fordi det føles som en bekreftelse på at man ikke klarer det eller at det er umulig/uoverkommelig.
      Jeg har funnet en mestringsstrategi. Etter hvert kan jeg kanskje klare å gå på butikken litt og litt senere på dagen for å ekspondere meg, men tiden er ikke moden for det enda.

      Comment


      • #4
        Jeg tenker litt videre... Det er kun når jeg skal gå alene på butikken som er angstfremkallende. Det å gå inn på trikken, gå i gater med mange andre mennesker osv. gjør meg ingenting. Hvorfor? Jeg tenker at det muligens kan ha noe å gjøre med at da blir jeg en av mange, men på butikken blir jeg sett når jeg skal betale i kassen. Noen andre som har tanker?

        Comment


        • Alexx9
          Alexx9 commented
          Editing a comment
          Egentlig så er det et tegn på at du har LYST til å bli sett. Men så har du fått noen hemninger på det, og så har det blitt resultatet. Prøv neste gang du skal betale å kjenn på lysten, for det jager bort nervøsiteten! Synes du er flink som kan holde foredrag uten å bli nervøs. Der har jeg liten trening, og der blir jeg nervøs.

      • #5
        Jeg har vanskelig for å tro at det er et underliggende ønske om å bli sett, men mulig det er blitt holdt nede fra jeg var et lite barn? Som barn var jeg svært sjenert og ville helst være alene, men jeg ble tvunget til å være sosial med mine jevnaldrende av barnehagepersonell. Jeg har aldri hatt nære venner (bortsett fra samboer), kun bekjente, og jeg har ikke behov for å ha venner og på den måten bli sett. Jeg trives godt i mitt eget selskap. Jeg har en funksjonshemning som gjør at jeg skiller meg litt ut, noe som plager meg mye, men det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg vet at jeg blir sett og lagt merke til. Så sett blir jeg, men jeg ønsker det ikke.
        Det er svært mange som blir nervøse når man skal snakke eller gjøre noe fremfor mange. Det er vanligvis ikke noe man eksponeres for hyppig og derfor forblir nervøsiteten der. Hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har, hadde jeg nok fremdeles vært nervøs

        Comment

        Working...
        X